Jennie Mari Lundqvist

Mitt navn er Jennie Lundqvist, og jeg skylder delvis min stipendiatstilling ved UiT – Norges Arktiske Universitet til en sjøstjerne fra Nordsjøen. Da jeg begynte min akademiske reise, var jeg innstilt på å studere marinbiologi ved Gøteborgs Universitet. På det tidspunktet visste jeg ikke engang at det fantes noe som het geofag, men det tok ikke lang tid før jeg forsto hva denne retningen innebar. I midten av mitt første semester ble jeg introdusert for et kurs i oseanografi, og jeg lærte to viktige ting om meg selv.

‍

For det første ønsket jeg ikke å dissekere levende sjøstjerner fra Nordsjøen, og for det andre ville jeg lære mer om bølger, strømmer og havet. Så jeg gikk fra å studere marinbiologi til å studere fysisk oseanografi, og siden den gang har jeg vært låst til geofag. Utover min interesse for geofag har jeg alltid hatt en lidenskap for hvordan ulike individer opplever verden rundt seg og hvordan de lærer. Denne lidenskapen for enkeltpersoners erfaringer og læring førte meg til oppdagelsen av feltet geofaglig utdanningsforskning (Geoscience Education Research – GER). Takket være Karl Ljung ved Lunds Universitet fikk jeg muligheten til å ta en mastergrad i GER, som jeg begynte på høsten 2019. Masteroppgaven min fokuserte på hvordan ulike individer opplever fenomenet ‘geologisk tid’.

I januar 2021 begynte jeg som stipendiat ved UiT og PhD-prosjektet mitt er knyttet til iEarth’s Fokusområde 2, med fokus på studenters læringsprosesser. Innenfor dette fokusområdet ønsker jeg å utforske faglige generiske ferdigheter i geofag, og få en bedre forståelse for etablering og utvikling av romlig-temporale ferdigheter i geofag (kjent som romlig-temporal kompetanse). Jeg interesserer meg for det romlig-temporale perspektivet i geofagutdanningen fordi det spiller en sentral rolle for elevens opplevelse av geofag og deres evne til å løse dårlig strukturerte problemer. For å oppleve og forstå de enorme romlig-temporale skalaene involvert i geofag, må studentene bevege seg vekk fra det konkrete og mot det abstrakte, de må gå fra å kunne se og ta på et fenomen til å bare kunne forestille seg det. Utover dette må elevene også bruke en rekke ulike representasjoner, for eksempel likninger, diagrammer, satellittbilder og datamodeller, for å oppleve og kommunisere sin forståelse av geofaglige fenomener, som platetektonikk eller konsekvensene av klimaendringer. Ved å velge dette perspektivet for Fokusområde 2 kan jeg også bygge videre på kunnskapen jeg fikk gjennom masteroppgaven min, og utforske etablering og utviklingen av romlig-temporal kompetanse i geofag gjennom teoretiske rammer, som sosialsemiotikk, fenomenografi og variasjonsteori i læring.

‍

Jeg er spent på å se hvor det neste steget i min geofaglige reise fører meg, og jeg ser frem til å jobbe sammen med ikke bare veilederne mine Anders Schomacker, Anders Ahlberg og Urban Eriksson, men også resten av felleskapet i iEarth, Lund University Physics Education Research (LUPER) gruppen og alle de interessante menneskene som jeg enda ikke har blitt kjent med.

‍