Praksis i Norconsult – Jonas Vestye Andreassen

Mitt navn er Jonas V. Andreassen og jeg er på mitt tredje år i en bachelor i geovitenskap, retning geologi ved Universitetet i Bergen. Dette semesteret har jeg valgt et emne kalt «Geopraksis» og jeg skal derfor ha 3 ukers praksis i Norconsult. Norconsult er et landsdekkende rådgiverselskap med ingeniør- arkitektur- og digital ekspertise. De har ekspertise innenfor bygg og eiendom, samferdsel, fornybar energi, vann og avløp, industri, miljø, sikkerhet, arkitektur, plan og IT. Geologene i Norconsult ligger organisert under samferdsel og miljø.

‍

I uke 8 hadde jeg min første uke i praksis. Jeg skal fortelle hvordan denne uken har vært, men først skal jeg fortelle litt om mine mål og forventinger. Først og fremst ønsket jeg en praksisplass hos Norconsult fordi jeg har fått inntrykket av at dette er en bedrift som arbeider med det jeg ønsker å arbeide med når jeg er ferdigutdannet. Jeg hadde også ved våren 2022 og høsten 2022 vært med å arrangere bedriftspresentasjoner med Norconsult i regi av linjeforeningen Mjøllnir. I den forbindelse fikk jeg komme i kontakt med ulike ansatte geovitere i Norconsult, og dette virket som en veldig kjekk gjeng. Derfor var valget enkelt, og jeg ble veldig glad når jeg fikk beskjeden om at jeg hadde fått praksisplass i Norconsult.

‍

Mandag:

Norconsult sitt lokale i Bergen ligger midt i Bergen sentrum, så det var veldig kjekt å bare kunne gå bort til kontoret på morgenkvisten. På første dag i praksisuken fikk jeg en omvisning på hele kontoret i Bergen, og fikk hilst må mange av de ansatte. Jeg fikk utlevert et eget inngangskort og en egen arbeids-PC jeg kan bruke under praksisukene. Jeg fikk også en egen kontorplass som jeg skal bruke under resten av praksisperioden. Resten av mandagen brukte jeg på kontorplassen. Jeg måtte laste ned en del nødvendige programmer, i tillegg til at jeg fikk delta på et teams-møte som omhandlet ulike typer skredfarer i Odda.

Tirsdag:

På tirsdag fikk jeg være med på geoteknisk feltarbeid. Dette feltarbeidet var på en demning i ved Storediket i nærheten av Fløyen. Det er planlagt at demningen som demmer opp Storediket skal rives og erstattes med en bro. I den forbindelse skulle vi ta prøvegravinger i fyllingen vest for demningen. Dette er nødvendig for å kontrollere om denne fyllingen er god nok til å brukes til den nye broen, eller om massene må byttes ut. I 2019 ble det utført totalsondering i 6 posisjoner i fyllmassene. Totalsonderingen i viste noen områder med bløte masser (leire). Derfor var får oppgave å utføre prøvegravinger på området for å få en bedre forståelse av hvilke løsmasser som finnes i fyllingen.

Vi gravde 3 prøvegravinger. Vi gravde så dypt som mulig, men ble ved alle prøvegravingene stoppet av for store blokker. Videre beskrev vi litologien til løsmassene i de ulike prøvegravingene. Løsmassene i den første prøvegravingen var for eksempel 1,8 m dyp, hadde en grålig mørkebrun farge, hadde et 15 cm tykt lag med matjord og bestod av siltig, grusig sand, med noen blokker og organisk materiale. Den største blokken var 50 cm bred og massene i prøvegravingen var løstliggende masser. Dette kjente vi igjen ved at det ble dannet sprekker i sideveggen og massene falt ut etter hvert som prøvegravingen ble gravd dypere.

‍

Onsdag:

På onsdag fortsatte jeg med litt etterarbeid fra feltarbeidet vi gjorde dagen før. I tillegg hadde jeg en del å lese meg opp på før jeg igjen skulle ut på feltarbeid på torsdag. På ettermiddagen fikk jeg delta på et internt foredrag som omhandlet hvordan Norconsult kan bli mer bærekraftig i prosjektene sine. Etter foredraget stod workshops på planen, og vi ble delt inn i grupper. Her fikk personer med lik faglig bakgrunn testet seg på ulike spørsmål knyttet til bærekraft i bedriften.

‍

Torsdag:

På torsdag fikk jeg bli med på en befaring på et prosjekt i Austevoll. På dette prosjektet skal det bygges en ny kai. Vår oppgave som geologer var å kartlegge sprekkesystemet til berggrunnen i området. Dette måtte gjøres for å finne ut om berggrunnen var sikker nok til at det kunne bli bygget en kai der. Til å begynne med prøvde vi å danne oss et overblikk over berggrunnen samt å beskrive sprekkesystemet. Vi observerte for eksempel ingen mineral- eller sprekkefylling. Sprekkene var heller ikke gjennomgående synlig og vi observerte 8 sprekker per m3. Videre tok vi mange fall/fallretning-målinger på de ulike sprekkesettene.

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

Fredag:

På fredag arbeidet jeg med fall/fallretning-målingene jeg tok på Austevoll. Jeg la alle målingene inn i et program som heter dips. Videre tok jeg snittmålingene til de ulike fall/fallretning-målingene til de ulike sprekkesettene og fikk dannet et oversiktlig stereonett.

‍

‍

Det var veldig inspirerende å se hvordan ting jeg både har lært på og utenfor Universitetet kunne brukes i praksisperioden. Spesielt interessant var det å se hvor relevant geoteknikk-emnet jeg tar dette semesteret var. Jeg ble derfor svært motivert til å lære mest mulig i dette emnet i denne perioden jeg har imellom praksisperioden. På denne måten stiller jeg enda mer forberedt til praksisen, og jeg kan ta til meg enda mer lærdom.

‍

‍

Arbeidsoppgaver og hvordan de ble løst og utført

Dette blogginnlegget tar utgangspunkt i min andre og tredjeuke i praksis i Norconsult. I uke 16 fortsatte jeg praksisperioden hos ingeniørgeologi/geoteknikkavdelingen, slik som i den første praksisuken. Denne uken startet med å lese diverse dokumenter som forberedelse til den kommende befaringen jeg ble med på fra tirsdag til onsdag. Denne befaringen var i Solund kommune, i forbindelse med prosjektet knyttet til ytre steinsund bru (figur 2). Her arbeidet vi med å kartlegge sprekkesystemet i berggrunnen ved veiskjæringene. Når sprekkene var kartlagt tok vi fallretning/fall-målinger av sprekkene. Dette kjente jeg godt til fra strukturgeologi-emnet jeg har hatt på Universitetet. Den største forskjellen er at jeg var kjent med strøk/fall istedenfor fallretning/fall. Den eneste forskjellen var derimot at man kun la til 90 grader på strøk/fall-målingen for å få fallretning/fall-målingen. Resten av denne uken arbeidet jeg med målingene vi tok i felt. Her brukte jeg noen programmer jeg ikke har brukt før. Allikevel gikk det ganske greit å forstå disse programmene på grunn av forståelsen jeg har fra strukturgeologi-emnet. Jeg kartla også sprekkesystemene ved å tegne inn de ulike sprekkesystemene i ulike farger (figur 3). Dette er også noe jeg kjenner godt til fra Universitetet. Jeg var så heldig at jeg også fikk teste å fly drone. Figur 2 under viser et flott bilde som ble tatt av dronen.

‍

‍

‍

‍

Den samme uken fikk også være med på et felles frokostmøtefor hele avdelingen i Bergen. Dette møtet handlet om bærekraft og var som enintroduksjon til Norconsults bærekraftsuke som var uken etter. På torsdag kveldfikk jeg være med på en sosial spillkvelden som var felles for hele avdelingen.Dette var veldig hyggelig! På slutten av uken hadde vi en veldig hyggeligfelles lunsj med alle som hørte til ingeniørgeologi/geoteknikk-avdelingen.

I uke 17 fikk jeg være med miljøavdelingen til Norconsult.På mandag fikk jeg beskjed om at jeg skulle være med i felt på tirsdag, torsdagog fredag. Derfor gikk mandagen med til pakking, forberedelse av prøvene somskal tas og lesing av diverse dokumenter for å stille forberedt tilfeltarbeidet. På tirsdag var jeg med ut til Øygarden. Her tok vi vannprøver påulike avrenningsområder rundt en fylling. Vi målte også pH, temperatur ogledningsevne (figur 4). Antakelig er store deler av områdene som serforurensede ut kun jernutfelling som presses ut av myrområdet under fellingen,samt jern som felles ut av massene i fyllingen. Fasiten får man etter atprøvene har vært på lab og har blitt analysert. Dette arbeidet var noe merukjent for min del. Allikevel merket jeg at jeg kunne hente kompetanse her ogder fra både kjemi-, mineralogi- og geokjemiemnene jeg har hatt påUniversitetet.

‍

‍

På torsdag til fredag dro vi helt til Hydro Husnes ogovernattet i Rosendal. Aluminiumsfabrikken Hydro Husnes skal bygge et nytt byggog er derfor nødt til å ta prøver av grunnen før byggingen har startet. Frode,en hyggelig ansatt på Hydro Husnes hjalp oss med å grave ulike prøve-sjaktersom vi hentet jordprøvene i. Vi hentet prøver fra 0-30 cm, 30-100 cm og ensiste prøve dypere enn 100 cm dersom vi kom så dypt (figur 5 og 6). La vi merketil noen spesielle lag i sjakten tok vi også prøve av dette. Å se etter ulikesedimentære lag, samt å beskrive jordarten er noe jeg har gjort mye påuniversitetet. Jeg synes dette arbeidet gikk veldig fint. Når det gjelder deselve miljøskadelige stoffene kjente jeg ikke like godt til dette. PFAS var etstoff vi spesielt ikke ønsket å finne i jordprøvene våre. Det var liten grunntil å tro at vi kom til å finne PFAS i jordprøvene, men vi tok allikevel prøverfor å sjekke. PFAS lærte jeg mer om under praksisen.

‍

‍

Når vi var ferdige med å ta prøver på Hydro Husnes gikkturen mot Bergen igjen. På vei hjem tok vi turen innom laben og leverte prøvenevi tok. Tilbake på kontoret leverte jeg tilbake alt utstyr jeg har fått lånt ogsa hade til alle de hyggelige ansatte jeg har fått være med under praksisen.

Kompetanse tilegnet og bedriftens behov

Når det kommer til kompetansen jeg har tilegnet meg gjennomgeologistudiet opp mot Norconsult sitt behov merker jeg at det er mye frautdanningen som brukes igjen i bedriften, på en eller annen måte. Jeg vil trogeologistudiet er der man får en bred kunnskap innenfor alle deler avgeologien. På denne måten vil ikke ting være helt ukjent uansett hvilkenbedrift man får jobb i etter endt utdanning. Strøk/fall målinger er foreksempel noe vi har gjort mye av på Universitetet, og er også noe som blirgjort mye i bedriften. Det samme gjelder beskrivelse av jordarter, samt å skilleulike lag i den sedimentære lagrekken fra hverandre.

Jeg tror også det viktigste fra utdanningen er at man lærerå tilegne seg kunnskap. I konsulentbransjen dukker det opp mange varierte ogulike problemstillinger som man kanskje ikke har vært borti før. Har man derforen bred kunnskap fra utdanningen, i tillegg til at man lenge har jobbet på eneffektiv måte for å ta til seg kunnskap kan disse problemene løses på raske oggode måter. Praksisen tenker jeg også er en god måte på å kunne se hvilke behovbedriften har. Jeg trivdes veldig godt med Norconsults miljø og arbeidsmåte, derforønsker jeg for eksempel å velge emner under masteren som vil kunne passekonsulentbransjen godt.

Hvilken kompetanse er viktig å ha i bedriften?

Når det gjelder kompetanse som er viktig opp mot yrkesliveter det enkelte ting jeg la merke til at jeg skulle ønske jeg hadde mer kunnskapom før jeg begynte i praksisen. Ulike håndbøker fra for eksempel Vegvesenet,NVE og NGI er blant noe av det som var mest nytt for meg. Fra disse håndbøkenestår det mye nyttig som er relevant opp mot arbeidslivet, men det kunne ogsåpasset godt inn i geovitenskaputdanningen. Det samme gjelder de ulikekart-løsningene NVE, NGU osv. har. Jeg kjente naturligvis til en del av dissekartløsningene, men det var også svært mange andre kartløsninger som jeg skulleønske jeg fikk lært mer om under utdanningen.

‍