Mitt navn er Andrea, er på mitt siste semester i bachelor i geologi ved UiB, og er en av de to heldige som har fått praksisplass hos Brønnøy Kalk. Her driver de med uttak av marmor som senere skal bli til Hydrocarb («flytende marmor»), som bl.a. beskytter papir mot at blekk flyter utover og gjør papiret hvitt.

‍

Jeg valgte denne bedriften av flere grunner, men hovedsakelig basert på variasjonen mellom å være inne og ute, samt de nevnte interessefelt i jobbeskrivelsen. Mine forventninger var at jeg skulle lære meg mye nytt, og kanskje få en tydeligere tanke om hva jeg selv vil fremover. I tillegg håpte jeg på å få en bedre forståelse av ulike (geologiske) prosesser og bli tryggere på hva jeg kan, og at jeg kom til å få bruk for kompetansen jeg har fått gjennom nesten tre år på UiB.

‍

‍

Første dag fikk vi informasjon om Brønnøy Kalks historie og hva de holder på med, før vi fikk utdelt verneutstyr etterfulgt av en omvisning i dagbruddet. Vi fikk også presentert oppgaven vi skal arbeide med i løpet av praksisperioden, som går ut på å ta lineamentanalyser i sørenden av bruddet. For de som ikke vet er lineamenter lineære trekk på jordoverflaten, som sprekker og forkastninger. Dette er nyttig for videre utbygging, da bruddsoner og hellingen på lag kan ha en innvirkning på f.eks. kvaliteten på marmoren og stabiliteten i bruddet. Hittil har vi gjort forarbeid til oppgaven, og i den forbindelse har vi blitt kjent med QGIS og lært om hvordan å overføre data inn i programmet. I tillegg til det har vi bl.a. vært med på møter, sittet på med dumpere (store maskiner som frakter avfallet fra sprengningsområdet til deponiet) og fått omvisning på lab. På labben sjekker de kvaliteten på marmoren for å se om det vil bli en god eller dårlig produksjon. Det kanskje viktigste jeg har lært i løpet av denne uken er hvorfor man tar strøk- og fallmålinger. I løpet av studiet har jeg tatt mange slike målinger, men aldri forstått poenget med hvorfor jeg skal kunne det. På Brønnøy Kalk fikk jeg endelig forståelsen for det, og det er jeg så glad for.

‍

‍

Kan si som så at på vei hjem tok jeg meg selv i å se ut flyvinduet og studere linjene (lineamentene) i terrenget, og jeg har merket at jeg har et annet syn på emnene jeg tar parallelt med Geopraksis. Det viser seg at begge emnene er relevant for det jeg så ute i dagbruddet, og jeg er sikker på at dette vil gi meg en annen, og bedre, forståelse både i emnene og i praksis (noe jeg er veldig glad for).

‍

Så med dette kan jeg (allerede) anbefale Geopraksis for alle som vil oppleve «den virkelige verden», og jeg gleder meg til å dra tilbake for å få fler erfaringer og mer kunnskap.

‍

Min tid i praksis etter tre uker hos Brønnøy kalk

‍

‍

Jeg har nå vært tre uker i praksis hos Brønnøy Kalk. Her var jeg sammen med en annen student (Synnøve), og vårt prosjekt gikk ut på å se på sprekkesystemer i og rundt dagbruddet. I forrige blogginnlegg forklarte jeg litt om hva de driver med og hva vårt prosjekt gikk ut på, så dette innlegget handler mer om hvordan dette har vært og hva jeg har lært.

I forrige innlegg skrev jeg avslutningsvis at jeg gledet meg til flere erfaringer og mer kunnskap, og det kan jeg trygt si at jeg har fått. Det hele startet med relativt mye motgang da vi innså at kartfilen vi hadde lagd sist ikke kunne åpnes. Dette førte til flere dager med prøving, feiling, googling og frustrasjon, men vi klarte det til slutt. Vi fikk med andre ord satt oss godt inn i QGIS (gratisversjon av GIS – geografiske informasjonssystemer – for de som er interessert). Jeg ble også kjent med hvordan å bruke FieldMove Clino (en app vi brukte for å ta strøk- og fallmålinger), hvordan overføre data derfra til Excel og hvordan konvertere dataen fra Excel til QGIS. Ut ifra dette høres det kanskje ut som vi stort sett satt innendørs, men «dessverre» måtte vi ut for å ta målinger, så jeg vil si vi hadde en variert praksisperiode.

‍

‍

I forbindelse med en av disse turene fant vi leire i en av forkastningene i bruddet. Vi ble fortalt at dette hadde ført til problemer da de skulle sortere stein til produksjon. Dette kunne være «svelleleire» (montmorillonitt), altså noe som øker i volum i reaksjon med vann. Om dette var tilfellet kan denne typen leire føre til lignende problemer når bruddet utvides. Vi fant nemlig noen lineamenter (her mulige forkastninger) lenger sør som hadde tilnærmet likt strøk og fall, noe som kan bety at samme leirtype kan finnes lenger sør og at det her også kan bli problematisk når stein skal utvinnes.

‍

‍

Vi tok i tillegg noen pauseturer for å lete etter pyritter, var med da det ble tatt vannprøver og ut i fjorden da det ble tatt bunnprøver. Jeg har tidligere hatt tanker om at dagbrudd og gruver fører til mye forurensning, og det er det nok til dels også, men her fikk jeg et inntrykk av at Brønnøy Kalk var opptatt av miljøpåvirkningen, og prøvde å begrense det så godt som mulig. Så da vi ble med ut i fjorden var det bl.a. for å se om det var mye kalk på havbunnen.

‍

‍

Om jeg skulle pekt på nyttig kompetanse mtp. oppgaven vi gjorde, ville nok kunnskap til GIS være et stort pluss (noe vi ikke hadde, så det gikk fint uten også). Ellers har faktisk mye av kunnskapen jeg har fra UiB vært nyttig. Strukturgeologi og geokjemi er de to emnene jeg tar parallelt med GeoPraksis, som begge har vært til stor nytte for vårt prosjekt. Ellers vil jeg si generell kunnskap om dannelse av bergarter, geologiske prosesser og historie. Om ikke nyttig, gjør det iallfall jobben mye mer spennende. Jeg vil påstå at jeg nå ser litt flere sammenhenger mellom alle emnene vi har hatt enn hva jeg har tenkt tidligere, og det har kanskje vært poenget også. Jeg har garantert fått veldig mye mer ut av disse ukene enn jeg klarer å skrive ned, og om det var opp til meg skulle jeg gjerne ha vært hos Brønnøy Kalk noen uker til. Så avslutningsvis vil jeg komme med dette kloke ordet til en som lurer på om GeoPraksis er noe for seg: ja!