Praksis hos Xylem Aanderaa - Jessika Rudolfsen

GeoPraksis
Jun 14, 2024
By:
This is some text inside of a div block.
This is some text inside of a div block.
Skrevet av:
Jessika Rudolfsen

Hei!

Jeg heter Jessika Rudolfsen og går mitt tredje år på bachelor i Klima-, atmosfære- og havfysikk ved Universitetet i Bergen. I dette innlegget vil jeg fortelle om mitt praksisopphold over tre uker hos Aanderaa- et underselskap av Xylem. Jeg gjennomførte mitt praksisopphold med fem andre medstudenter, og sammen utførte vi et prosjekt under vårt opphold hos Aanderaa.

Xylem er et selskap som spesialiserer seg på vann- og avløpssystemer. Aanderaa- et underselskap av Xylem, arbeider spesielt med avansert teknologi som brukes både av offentlige og private aktører over hele verden. Gjennom mine praksisuker fikk jeg være med å se på noe av denne teknologien som Aanderaa utvikler, samt gjøre forsøk med deres konduktivitetssensorer, se bilde 1.

Figur 1: Konduktivitetssensor.

Figur 2: Konduktivitetssensor.

Gjennom den første uken ble vi vist rundt i bedriften og så på hvordan de ulike avdelingene arbeidet. Vi fikk se mye av teknologien de utvikler, og ble presentert hvordan teknologien fungerer og hva den brukes til. Vi fikk blant annet se hvordan en «drifter» de hadde utviklet fungerer, og hvorfor denne var bedre enn flere andre konkurrenters teknologi. Det var spennende å se ny, fancy teknologi, og få en innsikt i hvordan de jobber.

Den første uken bestod hovedsakelig i omvisning og informasjon rundt bedriften, mens de to resterende ukene skulle bestå av en ukes prosjekt og en ukes etterarbeid med rapportskriving. I den første uken begynte vi smått med forberedelser til hovedprosjektet vårt, ved å bruke vann, bordsalt og matolje og eksperimenterte med dette for å teste utslag på sensorene vi skulle bruke. Prosjektoppgaven vår som vi skulle gjennomføre i de to siste ukene var å bruke konduktivitetssensorer som Aanderaa selv har utviklet, til å finne ut om de kan detektere oljesøl. Til dette skulle vi bruke et stort kar med sjøvann og gradvis tilsette råolje oppi, for å se på hvor sensitiv sensorene er. I regi av dette prosjektet, skulle vi få tilsendt råolje fra Equinor. I et miljøaspekt er dette prosjektet viktig, fordi oljesøl kan detekteres tidlig og fjernes før det eventuelt påvirker natur- og dyreliv.

Forventninger jeg hadde før praksisoppholdet var blant annet at jeg tenkte det kom til å bli mye dataarbeid. Jeg ble positivt overrasket da de hadde utarbeidet en prosjektplan for oss. Jeg ser frem til å få en kombinasjon av praksis og teori i de to resterende ukene og tror det blir spennende med utføring av prosjektet.

Min kompetanse innenfor vårt prosjekt er delvis relevant. Jeg har jobbet mye med hav og egenskaper til vannmasser samt havfysikk, og vil si at dette området passer meg veldig godt for det kommende prosjektet. Jeg har ingen relasjon til olje og petroleum, så denne delen ser jeg på som god læring til å bygge på det jeg allerede kan fra før og få en innsikt innenfor et nytt fagfelt. Eksperimentet handler om deteksjon av forurensing, og det er meget relevant for min utdanning. Jeg ser veldig frem til to ukers prosjektarbeid med forsøk og eksperiment med deteksjon av råolje.

Min tid i praksis etter tre uker hos Aanderaa

Vi startet den andre uken av praksisoppholdet med å gjøre forberedelser til vårt hovedprosjekt: deteksjon av råolje i saltvann. Ved hjelp av mekanikere og teknikere ved Aanderaa bygde vi en konstruksjon som tillot oss å feste de to sensorene vi skulle bruke. Vi bygde den slik at våre to sensorer pekte ulike veier samt kunne vris 90 grader. Dette var for at vi skulle kunne se om sensorene ga forskjellige utslag, og om dette ville ha betydning for deteksjon av råolje.

Vi startet eksperimentet med å bruke et kar fylt med saltvann på omtrent 140 L, hvor vi først tilsatte ferskvann for å teste om dette ga utslag på saliniteten, se bilde 3 for opprigg av instrumentene og hvordan vi hevet og senket sensorene ned i karet fylt med saltvann.

Figur 3: Opprigg av instrumentene oghvordan vi hevet og senket sensorene ned i karet fylt med saltvann.

Vi fikk raskt utslag på saliniteten ved tilsetting av ferskvann, og var nå klare for hovedprosjektet. Vi startet hovedprosjektet ved å bruke en pipette som vi fylte med råolje. Vi slapp ut små mengder råolje: 10 mL av gangen, og endret dosering med tiden. Vi fikk utslag på salinitetsendring umiddelbart, og fortsatte tilsetting stegvis for å teste ulike resultat. Gjennom forsøket vridde vi sensorene underveis og vi hevet og senket sensorene for å se om det ga ulike utslag. Idet vi helte i råolje i saltvannskaret mikset vi umiddelbart blandingen med en drill, og fulgte med på data underveis.

Figur3: Tilsetting av 10 mL råolje i saltvannskar.

Figur 4: Tilsetting av 10 mL råolje,påfulgt av umiddelbar miksing av saltvann- og oljeamassene.

Etter hovedeksperimentet kunne vi konkludere med at saliniteten sank etter miksing av råolje inn i saltvann, og påfulgt av et siste del- eksperiment med tilsetting av motorolje, så kunne vi konkludere med at det er forskjell på oppførselen til råolje versus motorolje, og at det er mulig å detektere oljesøl ved hjelp av konduktivitetsmålere.

Etter jeg og fem andre medstudenter som var sammen på dette praksisoppholdet, skrev vi i siste uken av praksis en sluttrapport om forsøkene og eksperimentene vi hadde gjennomført. Her fikk jeg brukt erfaring fra rapportskriving samt teori om egenskaper til vann og hav som jeg har lært om tidligere i mitt studieløp. Dette prosjektet var relevant for det jeg studerer, og jeg føler jeg både fikk brukt kunnskap jeg allerede har samt lært mye nytt. Jeg lærte om sensorene vi brukte og en del om målinger og data. Dette og helheten av prosessen og prosjektet tror jeg er en veldig god erfaring å ta med videre, da måledata, prosjekt og rapportskriving er en gjenganger av type jobb som går igjen innenfor mange bransjer.

Faglige problemstillinger

I løpet av praksisoppholdet ble vi presentert ovenfor mye teknologi. Vi skulle bruke instrumenter og dataprogram som vi aldri hadde brukt før. Jeg har brukt programmering som verktøy samt noen ulike dataprogram gjennom mitt studie. Det vi møtte på gjennom prosjektet var ikke helt det samme, og det bydde på noen utfordringer i starten. Vi måtte spørre en del om hjelp, og måtte bli satt i gang uten at vi gjerne var så selvstendige. Med mange ukjente instrument og arenaer var det utfordrende å vite hva vi skulle gjøre, men etter et par dager klarte vi oss fint og gjennomførte prosjektet som planlagt.

Deltakelse i praksis har til nå økt min bevissthet innenfor mer praktisk arbeid. Jeg har sett lite av instrumenter og hvordan man faktisk jobber på en arbeidsplass fra mitt studieløp. Dette forsterker min motivasjon på å kunne få arbeide på en jobb som ikke bare involverer pc-arbeid, men også flere andre ting som for eksempel felt, målinger, forsøk, eksperiment og rapportering- som vil byde på en mer fleksibel og variert arbeidshverdag, noe jeg opplevde på Aanderaa. Jeg har lært at man får god opplæring og må opparbeide seg kunnskap innenfor en bedrift delvis uavhengig av hva man har studert. Det vil være mye nytt og ukjent fra start av som må læres og utvikles og bygges oppå fra det man har studert. Det er en lang læreprosess å gå fra nyutdannet til å starte i en jobb. Jeg har lyst til å lære mer om hvordan jeg gjennom det praktiske kan anvende den teorien jeg har lært og tror jeg kan dra god nytte av denne prosjekt-erfaringen med meg videre i fremtidig jobb.

Praksis hos Xylem Aanderaa - Jessika Rudolfsen

Andre bloggartikler

Stay in the Loop!
Join our mailing list for our newsletter.

Educational Resources

No items found.

Last ned filer

No items found.