Praksis hos Norsk Polarinstitutt - Ronja Malm

Hei, jeg heter Ronja, og jeg har hatt to av tre ukers praksis i geopraksisfaget hos Institutt for Geovitenskap ved UiT. Mine praksisuker ble tilbrakt hos Norsk Polarinstitutt i Tromsø. Sammen med Andreas, en medstudent, har vi dykket ned i en verden av polar geologi og utforsket de norske territoriene i Arktis og Antarktis.

‍

Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt ble etablert i 1948 og har siden vært en ledende aktør i vitenskapelig forskning, miljøovervåking og kartlegging av Arktis og Antarktis. Med hovedkontor ved Framsenteret i Tromsø, er Polarinstituttet en nøkkelaktør for å levere kunnskap og råd til norske myndigheter om Norges territorier i polarområdene. Der har de en avdeling for glasiologi og geologi med fire geologer. De jobber med flere prosjekt, deriblant prosjektet vi har fått arbeidsoppgaver fra. Der forsker geologene på hva slags bergarter man finner i Dronning Maud Land, hvordan bergartene og området er dannet og kartlegging i områdene.

‍

Mine arbeidsuker hos Norsk Polarinstitutt

Veilederne vi hadde hos Polarinstituttet, Synnøve og Øyvind, er erfarne bergrunnsgeologer som har veiledet oss gjennom flere spennende oppgaver før vi så fikk arbeide selvstendig. De har delt sin kunnskap, og Andreas og jeg har anvendt vår faglige bakgrunn fra tidligere geologiske fag for å håndtere oppgavene vi fikk. Samtidig har Øyvind og Synnøve hatt flere innslag der de har lært oss mye, blant annet om strukturene og geologien i Antarktis. Dette har ikke bare vært lærerikt, men også svært hyggelig, og vi har hatt muligheten til å bli bedre kjent mens vi har kost oss med rikelige mengder kaffe og te.

‍

‍

I disse ukene hos polarinstituttet har vi hovedsakelig hjulpet til med bevaring og tilgjengeliggjøring av både historiske og nyere data fra tidligere ekspedisjoner til Dronning Maud Land på Antarktis.

‍

I løpet av vår første uke med praksis arbeidet vi med geokjemiske data, både fra nylige undersøkelser av bergarter fra Antarktis og fra tidligere publikasjoner. Hovedfokuset var på ‘’bulk rock data’’, som er analyser av bergarter som gir informasjon om de kjemiske komponentene som vi da førte inn og sorterte i Excel. Denne typen data brukes for å få en omtrentlig forståelse av bergartenes sammensetning og for å for eksempel bedre forstå dannelse. Formålet med å arbeide med denne type data er å sortere og organisere den slik at det kan sendes inn til en felles database for Antarktis kalt PetroChron.

‍

I løpet av den andre uken har vi gjennomgått feltrapporter fra tidligere ekspedisjoner til Antarktis. Disse historiske dokumentene utgjør en skatt av kunnskap om tidligere feltarbeid, metoder og geologiske funn. Ved å plotte lokalitetene fra disse rapportene inn i QGIS, et geografisk dataprogram, bidro vi til å konstruere et helhetlig kart over geologiske funn fra flere ekspedisjoner. For lokalitetene på hvert punkt i kartet opprettet vi også attributt-tabeller. Der førte vi inn data om hvorvidt lokalitetene hadde bergartsprøver og bilder som da kan kobles opp mot bergartslageret og bildelageret til Polarinstituttet, slik at det kan tjene som et slags oppslagsverk. Å bevare denne kunnskapen er viktig da det tillater forskere i ettertid å bygge videre på tidligere forskning. I tillegg, både på grunn av endringer i områder i Antarktis og mindre strenge hms regler før i tiden, har tidligere ekspedisjoner utforsket områder som i dag kan være utilgjengelige eller vanskelige å besøke.

‍

‍

‍

Takk for at du leste om min praksisopplevelse hos Norsk Polarinstitutt! Nå skal jeg rocke videre med utdanningen og forhåpentligvis bygge på enda mer kunnskap. Ha det bra!

‍