Hei bloggen!

‍

I uke 6 var Johannes og meg i praksis hos NGU i Trondheim. Her var vi i en uke og skal videre i to uker senere i vår.

NGU er en norsk statlig organisasjon som driver med kartlegging, forskning og formidling av geologisk informasjon i Norge. I NGU har de mye relevant geologisk informasjon for både oss studenter, eller om du er generelt interessert i å lære om geologien i Norge. Kartdataene til NGU er noe som er brukt mye av oss studenter og garantert av andre bedrifter i Norge for å finne informasjon om geologien i Norge.

‍

Jeg ønsket geopraksis hos denne bedrifter, siden jeg er interessert i hva NGU gjør og er glad i formidling av informasjon. Helt siden jeg begynte å jobbe som lærer på siden av studie, har jeg fått en ny lidenskap for å lære bort. Dette er noe jeg så frem til i jobben hos NGU. Jeg var også nysgjerrig på byen Trondheim og få oppleve den litt, så det var en annen årsak som hellet meg i favør NGU.

‍

Når det kommer til forventningene mine til geopraksis oppholdet, forventer jeg at det blir en del arbeid med GIS. Håper fortsatt og tror det kan bli varierte dager, med litt jobbing på pc, og forhåpentligvis diskutering med andre. Det jeg vil er å lære så mye som mulig om jobbfeltet og bli kjent med hvordan en slik jobbhverdag er.

‍

Forventingene mine har så langt blitt innfridd, ettersom det ble en del jobbing med GIS, men også en god del formidling oppgaver, noe som jeg så frem til.

‍

I min første arbeidsuke, startet vi med en formidlingsoppgave, hvor vi fikk beskjed om å svare på geologirelevante spørsmål som er blitt stilt inn til bedriften av forskjellige personer. Som for eksempel å forklare hvilke stein de har funnet. Neste del av oppholdet brukte vi på å lage videoer og forklaringer til hvordan alle kan enkelt gjøre ulike forsøk hjemme på bergarter for å finne ut hvilke stein de muligens har funnet. Dette er også forsøk de kan gjøre for å gjøre jobben vår lettere, ettersom det ikke alltid er like lett å identifisere bergarter bare ut fra et bilde. Siste del av uken ble brukt i GIS, hvor vi lå inn kartdata til berggrunns kartet til NGU.

‍

Etter min førte uke i praksis fant jeg ut at jeg har mer geologi kompetanse enn jeg først trodde. Alle oppgavene vi holdt på med var overkommelige uten å få hjelp fra ansatte i bedriften.

‍

Min tid i praksis etter tre uker hos NGU

‍

Hei bloggen!

‍

Disse periodene med praksis har vært spennende og ikke minst lærerikt. Den første uken startet vi med en formidlingsoppgave, hvor personer har sendt inn spørsmål til NGU. Vår jobb var da å svare på disse spørsmålene på en måte som var forståelig for personer uten spesiell geologi kunnskaper. Dette var litt krevende, og gjorde at vi måtte tenke over hva som var passende å fortelle om, og hva som ble for avansert og rett og slett unødvendig å ta med.

Neste del av oppholdet vårt handlet om databasearbeid. Vi gjorde en stor jobb som omhandlet å føre inn data i kartdatabasen til NGU. Dette er altså den berggrunnskartet nesten alle av dere har brukt en gang i løpet av studie. Denne oppgaven krevde at vi var nøyaktig og fulgte med når vi jobbet, ettersom det var lett for å gjøre små feil som vil føre til betraktelig feil i selve databasen.

‍

Siste del av geopraksis perioden vår gikk ut på en forkastningsoppgave. Her fikk vi jobb å digitalisere feltdata som er samlet inn over en rekke år hos NGU. Dette er kanskje delen av oppholdet vårt som krevde minst geologi kunnskap. Så lenge en var kjent med strøk, fall og plunge, var dette en overkommelig oppgave. Det mest krevende med denne oppgaven var å tyde hva som ble skrevet i feltbøkene. Mange kjenner seg nok igjen i å ha litt slurvete skrift når det kommer til skriving i felt.

‍

I forhold til geologi kompetanse og hvor mye vi fikk bruk for i praksis, var det veldig variert. Noen oppgaver trenges mer, slik som når det kom til å forklare og formilde geologisk kunnskap. Andre oppgaver krevdes særdeles lille geologisk kompetanse, ettersom det nesten bare var å føre inn tall i et Excel-ark.

‍

Det meste av geologisk kunnskap jeg brukte i jobben, var det bort imot det første jeg lærte når jeg startet å studere, altså det mest vanlige innenfor geologi. Dette var nemlig den kunnskapen og informasjonen vi brukte når vi fikk i arbeid til å formilde videre til personer utenfor «geologi verden».

‍

I løpet av perioden har jeg lært å ikke være avhengige av andre til å løse oppgaver. Jeg har lært å finne ut av det selv, før man spør andre, ettersom det kan sløse med andre sin tid. Å jobbe effektivt og nøyaktig er også noe jeg tar med meg fra oppholdet, ettersom vi fikk store mengder oppgaver som skulle bli løst på en god og effektiv måte.

‍

Når det kommer til hvilken kompetanse en i denne bedriften trenger er det veldig variert. Hos NGU finnes det veldig mange under avdelinger. Alle disse jobber med ulike ting og har ulik ekspertise. Så hvilken kunnskap du trenger varierer fra avdeling til avdeling. Hos der vi var utplassert, berggrunnsgeologi, hjelper det å ha god kunnskap innenfor struktur geologi og generell geologi. Det er nemlig mye jobb og mye kunnskap som trengs om vanlige bergarter og hvor i Norge de ulike befinner seg og hvorfor de befinner seg der de gjør.

‍

Videre tar jeg med meg gode holdninger, og en evne til å jobbe selvstendig og effektivt. Jeg tar med meg kunnskap om hvordan det er å jobbe i en statlig geologisk bedrift, samt hvordan akkurat NGU blir styrt. Viktigheten med samarbeid er noe jeg også vil ta med meg, ettersom det er mange deler som beveger seg i forhold til hverandre i en slik bedrift som NGU, og alle er avhengige av hverandre.

‍

 Tvi tvi

 Martin Borgen

‍