Mitt navn er Kristoffer Jørgensborg, jeg studerer 6. semester på geologi ved UiB. Denne våren er jeg i praksis hos NVEs regionkontor i Førde gjennom emnet Geopraksis.

‍

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) er et fagdirektorat under Olje- og energidepartementet. Deres hovedoppdrag er å sikre en bærekraftig og effektiv utnyttelse av vannkraft, vannressurser og energiressurser, samt å gjøre samfunnet bedre rusta til å håndtere flom- og skredfare, både gjennom kartlegging av fare og bygging av sikringsanlegg.

‍

NVE gir også råd og veiledning til myndigheter, næringsliv og samfunnet ellers om bruk og vern av naturressurser og miljø. De har hovedkontor i Oslo, med regionkontører i Tønsberg, Trondheim, Førde, Narvik og på Hamar. I tillegg har de overvåkningsstasjoner på Stranda og i Kåfjord.

‍

Før praksisoppholdet visste jeg lite om omfanget av NVEs arbeid. Jeg har kun sett NVE i sving når det er snakk om beredskap ved skred- og flomhendelser, men NVE gjør mye mer enn det. Jeg hadde sett for meg å jobbe med utredning og kartlegging av skred- og flomfare, men jeg fant fort ut at NVEs arbeid strekker seg langt utover det. Regionsjef Aart Verhage ga tok oss imot og ga oss en introduksjon til NVE og organiseringen av samfunnet for å forstå NVEs rolle i det store bildet. På slutten av den første dagen dro vi ut for å se på skredvoller som NVE har bygget, for å få et perspektiv på skalaen dette dreier seg om.

‍

Hovedarbeidsoppgaven vår den første uka gikk ut på å skaffe en oversikt over infrastruktur og naturfare i områder NVE skal gjøre sikringstiltak i. NVE unngår helst å forstyrre eksisterende infrastruktur for å gjøre byggeprosessen så smidig som mulig. Vi skaffet info om bruer, ledningsnett, vann og avløp og tidligere skredhendelser, det meste skaffet fra NVEs egen kartverktøy NVE Atlas. Noe av informasjonen måtte skaffes på kommunalt nivå, og vi erfarte at det er store variasjoner på hvor mye data kommunene legger ut på sine nettsider.

‍

Det var ikke overraskende at geomorfologi og geofarer var hovedtema innen geofaget i NVEs arbeid. Rent geofaglig sett kom GIS-kunnskapene til nytte, ikke rent praktisk, men god kartforståelse viste seg å være nyttig. Resten av det geofaglige var overkommelig, men det var den samfunnsfaglige delen av jobben som jeg har lært mest om. NVE driver mye med forvaltning, og det er noe vi kommer til å jobbe mye med neste periode.

‍

Min tid i praksis etter tre uker hos NVE

‍

Denne våren har Bjørnar og jeg vært tre uker i Geopraksis hos NVEs regionskontor i Førde. Den første uka, som allerede er blitt skrevet om gikk ut på å bli bedre kjent med NVE som direktorat og se på forskjellige scenarioer de jobber med - både utredning av fare og sikring mot flom og skred.

Disse to ukene brukte vi på å samle informasjon til et flomsikringsprosjekt NVE skal igangsette i Gaupne i Luster kommune. Gaupne er utsatt for flom fra elva, og i en sving rett over sentrum er det fare for at elva skal erodere gjennom gamle flomvoller og flyte gjennom sentrum. To av dagene var vi på befaring og hadde møte med kommunerepresentanter i strålende vær med god kommunelunsj sponset av kommunen selv. Det lønner seg å befare i kraftkommuner. Vår jobb var å samle informasjon fra befaring og om tidligere arbeid NVE hadde gjort i området og presentere dette i en rapport.

Fra før kunne jeg lite om flom utover det grunnleggende man lærer i geofag på videregående, om 10- 100- og 200-års flom osv. Det var riktig nok ikke dette som sto i sentrum, for de feltteknikkene vi har lært på studiet kom godt med på befaring og gjorde etterarbeidet vesentlig lettere. Etter befaringene bar det nemlig tilbake til Førde for å sortere informasjonen inn i en rapport. NVEs arkiv er som alle andre, bestående av mye fysiske papirer fra gammelt av, og tidligere arbeid var stort sett dokumentert i fysiske sakspapirer som ga oss god trening i å bla gjennom- og skumlese nynorsk kommunesjargong!

Det NVE driver med, og som vi gjorde finnes det ingen konkret utdannelse for, for NVE driver med så mye mer enn ren geologi, men en systematisk tilnærming til problemer og kunnskaper innen kvartærgeologi gir et godt grunnlag for å løse de oppgavene vår avdeling, Skred- og vassdragsavdelinga, driver med. Det vanskeligste var faktisk å effektivt sortere informasjonen i en rapport, hvilket vi har lært mye av, og et og annet knep for å lage en ryddig rapport. To strake uker i Førde ga oss god innsikt i et arbeid gjort i det virkelige liv, og at det er så mye mer å lære der ute.