Møt Jennie Lundqvist – iEarth sin nye PhD kandidat ved UiT

Jeg heter Jennie Lundqvist og det at jeg nå har begynt som PhD kandidat ved UiT kan spores tilbake til en sjøstjerne fra Nordsjøen. Jeg begynte mitt studieløp ved Universitetet i Gøteborg hvor jeg studerte marinbiologi. På dette tidspunktet visste jeg ikke at det fantes noe som het geovitenskap, men jeg trengte ikke vente lenge for å oppdage det. Midt i mitt første semester ble jeg introdusert til et kurs i oseanografi og i dette kurset lærte jeg to viktige ting om meg selv. For det første, ønsket jeg ikke å dissekere levende sjøstjerner fra Nordsjøen og for det andre ønsket jeg å lære mer om bølger, strømmer og havet.

 

Jeg gikk derfor fra å studere biologi til fysisk oseanografi og siden den gang har jeg befunnet meg i feltet geovitenskap. Ved siden av min interesse for geovitenskap har jeg alltid hatt et engasjement for hvordan individer oppfatter verden rundt dem og hvordan de lærer. Dette engasjementet for individers opplevelser og læring ledet meg til oppdagelsen av feltet geodidaktikk. Takket være Karl Ljung ved Universitetet i Lund fikk jeg muligheten til å ta en mastergrad i geodidaktikk som jeg startet på i 2019.  I min masteroppgave fokuserte jeg på hvordan individer opplever fenomenet geologisk tid.

 I januar 2021 begynte jeg som PhD kandidat ved UiT og mitt prosjekt er tilknyttet iEarth sine utviklingsområder PD2 og PD5 med fokus på studentenes lærings prosesser. Innen disse utviklingsområdene ønsker jeg å sette søkelys på generiske ferdigheter i geovitenskap og få en dypere forståelse for utviklingen av romlig-temporale ferdigheter innen geovitenskap. Jeg er interessert i det romlig-temporale perspektivet i den geovitenskapelige utdannelsen fordi den spiller en sentral rolle i studentenes evne til å løse ustrukturerte problemstillinger. For å oppleve og forstå de enorme romlig-temporale skalaene involvert i geovitenskap må studentene bevege seg fra det konkrete til det abstrakte. Studentene må gå fra å kunne se og ta på et fenomen til å bare forestille seg fenomenet ved hjelp av faglig fantasi. Utover dette må studentene også bruke en rekke ulike representasjoner f.eks. utrekninger, diagrammer, satellittbilder og modeller for å kommunisere deres forståelse av et geovitenskapelig fenomen. Ved å velge dette perspektivet på utviklings område 2 og 5 kan jeg bygge videre på kompetansen fra masteroppgaven min og utforske dannelsen og utviklingen av romlig-temporal kompetanse i geovitenskap gjennom teoretiske rammeverk som sosial semiotikk, fenomenografi og variasjonsteorien om læring.

Jeg ser frem til å se hvor dette neste steget i min geovitenskapelige reise tar meg og jeg ser frem til å jobbe med ikke bare mine veiledere, Anders Schomacker, Anders Ahlberg og Urban Erikkson, men også hele iEarth-miljøet,